Mange ser på vertikalt landbruk som en mulighet til å gjøre matproduksjon mer klimavennlig. Det er spesielt syv faktorer som gjør at vertikalt landbruk bidrar til å redusere klimautslipp. Disse faktorene er; Bedre utnyttelse av arealer, det forhindrer eutrofiering, lavere vannforbruk, mindre bruk av fossile drivstoff, kjemikalier og plantevernmidler, færre transportutslipp og en energieffektiv produksjon.
Vertikalt landbruk har stort potensiale til å bidra til reduserte klimagassutslipp. Dette er viktig sett i sammenheng med globale klimaendringer og FNs Bærekraftsmål.
Tradisjonelt landbruk er en av de sektorene med høyest klimagassutslipp. Sektoren står for omtrent 25 % av menneskeskapte klimagassutslipp. Vertikalt landbruk er derfor et friskt pust i denne sektoren. Med vertikalt landbruk man kan produsere et bredt utvalg av avlinger uten å ha like stor påvirkning på klimaet.
Vertikalt landbruk kan derfor spille en viktig rolle i å redusere sektorens klimapåvirkning.
Slik bidrar vertikalt landbruk til å redusere klimautslipp
Dyrkning i høyden har lykkes med å produsere store mengder råvarer samtidig som de reduserer ressursbruken.
Raskt oppsummert reduserer metoden vannforbruket og krever mindre areal for å produsere den samme mengden, eller mer, mat. I tillegg reduserer den behovet for transport fordi produksjonen foregår nærmere markedet. Fordi avlingene får naturlig beskyttelse ved innendørs dyrkning er det heller ikke nødvendig med miljøbelastende kjemikalier og plantevernmidler i produksjonen.
La oss nå se nærmere på hver av de syv faktorene.
Bedre arealutnyttelse
Fordi vertikalt landbruk dyrker planter vertikalt i flere etasjer reduseres behovet for store arealer til produksjonen. Arealene som blir tatt i bruk utnyttes på en bedre måte ved at produktiviteten per kvadratmeter maksimeres.
Vertikalt landbruk bidrar på denne måten til å bekjempe to svært viktige utfordringer i verden:
- Avskoging
- Tap av biomangfold
Et estimat viser at rundt 80 % av avskogingen som foregår rundt om i verden er forårsaket av landbruk. Dette er også den største årsaken til tap av leveområder for mange dyrearter.
Ved å øke antallet vertikale dyrkningsanlegg, kan arealer som tidligere har blitt brukt til landbruk få rom til å regenerere og på sikt gå tilbake til sin naturlige form. Når landbruket ikke benytter seg av invaderende metoder, vil økosystemene og biomangfoldet også blomstre igjen.
Jeg har selv gjort meg opp noen tanker rundt vertikalt landbruk og plassbesparelse:
Ved å dyrke i høyden kan man spare enormt mye plass som ellers kan brukes til mye mer klimavennlige løsninger – som for eksempel skog. Skog er en av de største bidragsyterne for å redusere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, og på mange måter blir skog sett på som jordens lunger. Hvis man kan ta store deler av verdens landbruk innomhus i etasjer, vil vi frigjøre store mengder land som kan bli til skog. Det vil også vil øke det biologiske mangfoldet og redusere utslipp av kjemikalier og gjødselvann.
Forhindrer eutrofiering
Utslipp av næringsrikt vann som blir nevnt i avsnittet over fører til det som kalles eutrofiering.
Eutrofiering er en prosess der planteproduksjonen i vannet øker på grunn av tilførsel av næringsstoffer. Dette kan skje naturlig, men påtvungen eutrofiering skyldes menneskelig aktivitet.
Ofte skyldes det kloakkutslipp eller avrenning fra dyrket mark. Og dette er et problem stort sett alle steder der det befinner seg dyrket mark.
Her i Norge er innsjøen Mjøsa et eksempel på innsjøer som blir utsatt for påtvungen eutrofiering.
Konsekvensen av eutrofiering kan være økning i planktonalgenes primærproduksjon. Det fører til at det blir mindre oksygen ved bunnen der biomasse brytes ned.
Mindre oksygen i bunnvannet kan føre til større frigjøring av fosfor fra sedimentene. Det kan også ha store konsekvenser for pH-verdien i vannet, noe som kan føre til utryddelse av naturlige planktonalgesamfunn og fremveksten av ugunstige mikroorganismer.
I vertikalt landbruk er risikoen for eutrofiering nesten ikke-eksisterende. Plantene dyrkes frem i et lukket miljø. Dette hindrer at vannet som brukes kan renne ut i elver, innsjøer og havet.
Vannet renses og resirkuleres, noe som gjør at man får full avkastning istedenfor at det går til spille.
Lavere vannforbruk
Landbruket er en av verdens største forbrukere av ferskvann. Landbruket står for ca 70-80 % av verdens ferskvannsforbruk.
Når rundt 2 milliarder mennesker i verden lever med ferksvannsmangel, er det viktigere enn noen gang at landbruket reduserer vannforbruket sitt.
Vertikalt landbruk har klart å redusere forbruket med 95 %, i noen tilfeller med så mye som 99 %.
For å bruke et eksempel: Å produsere 1 kg tomater på en åker i Sør-Europa kreves det 60-200 liter vann. For å produsere den samme mengden tomater i et vertikalt dyrkningsanlegg trenger man bare 2-4 liter vann.
Avisomo sine styresystemer legger stor vekt på dette. Vi har sensorer som overvåker fuktigheten i produksjonen og passer på at det er så lite fordampning som mulig ved å redusere antall vannoverflater i systemet.
Hvordan reduseres forbruket så mye?
Svært mange vertikale dyrkningsanlegg tar i bruk hydroponiske og akvaponiske systemer der vannet strømmer gjennom et lukket system. Det betyr at det ikke renner vekk slik som utendørs, og plantene kan bruke 100 % av det.
Vertikale dyrkningsanlegg benytter seg også av luftavfuktingssystemer som samler opp, renser og resirkulerer vannet som plantene slipper fra seg gjennom fordamping.
Dette betyr at eneste vannet som faktisk forlater produksjonen er bundet i plantene som sendes til markedet. Alt annet vann blir resirkulert og brukt på nytt.
Mindre bruk av fossile drivstoff
I tradisjonelt landbruk har man behov for å bruke store landbruksmaskiner for å så, gjødsle, og høste avlingene. Disse landbruksmaskinene går vanligvis på diesel, altså et fossilt drivstoff.
Ved dyrkning i veksthus er ikke maskinene like nødvendig for drift, men det kreves mye oppvarming store deler av året. Det finnes mange alternative løsninger for oppvarming som er økonomisk lønnsomme.
For eksempel er flis- eller oljefyring ofte mer lønnsomme enn elektrisk oppvarming, men dette slipper ut store mengder klimagasser. Eksempelvis tar det 50 år før den samme mengden karbon som brenning av flis frigjør er absorbert fra atmosfæren og bundet i nytt treverk.
Når du flytter produksjonen inn i et vertikalt dyrkningsanlegg fjerner du behovet for disse landbruksmaskinene og alternativ oppvarming. All oppvarming som kreves blir tilført av lampene i et godt isolert bygg. I de delene av året det må kjøles ned så har man enten en strategisk god plassering eller benytter strøm.
Du bruker selvsagt strøm på ventilasjon og lys, men med den tilgangen vi har på fornybar energi i Norge er ikke dette et problem.
En bonus ved å ikke benytte store landbruksmaskiner i forbindelse med produksjonen, er at biomangfoldet kan forbedres fordi dyrelivet i området ikke blir forstyrret av maskiner.
Reduserer bruken av kjemikalier og plantevernmidler
I vertikale dyrkningsanlegg blir plantene dyrket frem i et klimakontrollert og lukket miljø. På grunn av dette er risikoen for angrep av skadedyr svært liten. Slik kan du unngå å måtte bruke plantevernmidler.
På grunn av det kontrollerte klimaet trenger du heller ikke bekymre deg for ulike soppsykdommer, noe som også reduserer bruken av kjemikalier.
I vanlig landbruk er det dessuten vanlig å spraye lettfordervelige matvarer med kjemikalier for å forlenge holdbarheten på produktene. Med et vertikalt dyrkningsanlegg trenger du ikke tilsette konserveringsmidler og andre kjemikalier før transport, fordi produktene når frem til butikkene på svært kort tid.
På denne måten kan forbrukerne spise maten sin uten å bekymre seg for om de får i seg kjemikalierester. Vi liker å kalle det “bedre enn økologisk”, men det får være opp til forbrukerne å bestemme.
Færre transportutslipp – større produksjon i Norge
I dag fraktes mange produkter flere tusen kilometer før de når butikkhyllene.
Når maten blir fraktet over slike distanser brukes det store mengder fossile drivstoff. Det gir høye klimautslipp, og øker karbonmengden i atmosfæren.
En av årsakene til at maten fraktes så langt er at tradisjonell matproduksjon ofte befinner seg langt fra de urbane tettstedene.
I Norge har også klima satt en stopper for produksjon av flere ulike typer grønsaker.
I dag importerer Norge rundt 50 % av grønnsakene vi spiser. Mange av disse grønnsakene er tunge, slik som agurk og tomat.
Disse grønnsakene spiser vi store mengder av. Istedenfor å importere disse grønnsakene, vil det på sikt være mulig å produsere disse grønnsakene med god økonomi i et vertikalt dyrkningsanlegg i Norge. Dette fordi du kan ha full klimakontroll i et slikt anlegg på en energieffektiv måte i godt isolerte bygninger.
Vertikale dyrkningsanlegg ligger dessuten ofte svært nærme markedet produktene selges til. Dette fordi dyrkningsanleggene kan driftes i gamle fabrikkbygninger og lignende industrilokaler.
Kort avstand mellom produksjonsstedet og butikkhyllene betyr også mindre matsvinn, fordi maten har lengre holdbarhet når produktene ankommer butikkene.
Vil kunne forbigå andre produksjonsmetoder
Etter hvert vil vi kunne finjustere alle kostnadene slik at produksjonene blir så effektive som overhodet mulig. Dermed vil man kunne forbikjøre alle andre produksjoner.
Avisomo gjør dette ved bruk av automatiske planteoppskrifter som ligger lokalt i ditt system. Dersom du installerer et vertikalt dyrkningsanlegg hos deg, vil Avisomo alltid sende ut oppdateringer på software som optimaliserer bruken av klimaanlegg, vannsystemer og belysning.
Dette er fordelen av å drive innendørs der alt er drevet av tekniske systemer; Systemene og teknologien vil bli bedre over tid. I fremtiden vil også nye metoder som ytterligere optimalisere denne typen produksjon utvikles.
Det som er spennende er at alle komponentene som inngår i vertikalt landbruk er blitt ekstremt effektive. Da gjenstår bare hvordan man velger å ta disse i bruk og hvordan man styrer de. Dette bruker vi mye tid på å finne ut av i Avisomo.
Energieffektiv produksjon
Selv om det kreves en del strøm for å drifte LED-lampene som brukes i vertikalt landbruk, er det en svært energieffektiv produksjon.
Det er bevist at flere produkter kan produseres med reduserte energikostnader ved å gjøre det innendørs kontra utendørs. Og denne effektiviteten vil bare øke med årene som kommer.
Istedenfor å prøve å bruke så lite energi som mulig for å tilpasse seg det utendørs klima, kan man skape det mest optimale klima innendørs og beskytte seg mot svingninger i vær og temperatur utendørs. Stabilitet i disse faktorene øker kvalitet og vekst drastisk.
På denne måten vil man, med smarte løsninger, kunne bruke vesentlig mindre energi enn tradisjonelt veksthus eller friland.
I tillegg til å være svært energieffektive, kan vertikale dyrkningsanlegg også produsere kraft.
Varme som skal sirkuleres bort fra selve dyrkningslokalet kan for eksempel brukes til å varme opp et tilstøtende lokale, veksthus eller annen bygning.
Dersom det er mulig der du er lokalisert er det også mulig å samle overskuddsenergi og selge den til ditt kraftselskap i form av fjernvarme eller direkte oppvarming.
Det er selvfølgelig flere barrierer for å komme i gang med vertikalt landbruk, men totalt sett vil innendørs produksjon kunne forbruke mindre ressurser og gi bedre produkter enn andre måter å dyrke på.
Ingen magisk løsning på verdens matproduksjon
Når mange av de positive sidene er nevnt er det fort gjort å tro at dette er løsningen på verdens grønnsaksproduksjon. Det er ikke tilfellet! Vertikalt landbruk er svært avhengig av å bli plassert i områder som har utfordringer med vannmangel, dyre eller vanskelige landarealer, eller hardt klima.
Her i Norge har vertikalt landbruk en helt naturlig plass. Med våre harde vintre og tilgang til grønn energi kan vi produsere mange av de varene vi ellers importerer. Slik kan norske produsenter øke inntektene.
Ved å ta i bruk det naturlig kjølige klima og den gode infrastrukturen vi har med grønn energi er det bare et tidsspørsmål om når dette vil skje, og hvem som vil gjøre det.
Avisomo mener at det er norske etablerte produsenter som har klart størst fordeler av å begynne med dette. Derfor er systemet vårt utviklet for å passe inn i eksisterende produksjon. Vi har samarbeidet med norske bønder, og det er tatt stor høyde for etablerte standarder i bransjen.
